Mobbing

Jeg tenkte jeg bare skulle fortelle min historie av mobbing !

Det startet med at vi flyttet til Skedsmokorset, jeg bodde frst i Torneroseveien. Nr jeg bodde der fikk jeg en venninne og jeg har fortsatt litt kontakt med henne, men er aldri med henne desverre.. Vi bodde ikke i det huset s lenge fordi mamma og pappa ville flytte til Bjrkelia, der hadde vi noen kjempe koselige naboen som vi ble kjent med. Jeg flyttet dit rett fr jeg skulle starte i 1.klasse og da fikk jeg jo en venninne. Da frste skoledag var kunne ikke mamma flge meg til skolen s det var en som heter Marianne som fulgte meg til skolen og det var noen jenter p skolen som la merke til at jeg ikke ble fulgt av mamma'n og pappa'n min som alle andre, dermed ble jeg sett p som spesiell.

Jeg fikk hre dette hver dag, det ble bare verre og verre for hver dag, jeg fikk jo en venninne, men vi var aldri sammen p skolen. Jeg vet ikke hvorfor, men det bare ble snn. I klassen ville ingen vre med meg, jeg satt der helt alene, s jeg prvd f litt kontakt med jenter og gutter fra andre klasser, men de ville ikke bli sett med meg.. Bortsett fra en jente og det var Gurovi ble kjempe gode venner. Ikke i frste klasse, men i lpet av 2.klasse.Mamma spurte meg alltid hvordan jeg hadde hatt det og jeg sa alltid at jeg hadde bra, men eegentlig var det jo ikke snn. Jeg var alltid alene i alle friminutt i 1 r.

P grunn av Guro fikk jeg fler og fler venner og jeg ble bedt i noen f bursdager. Dette fortsatte helt til vi flyttet fra Skedsmokorset til Rlingen.

Nr jeg flyttet til Rlingen i 3.klasse og da startet jeg p Rud barneskole, der fikk jeg venner. Det startet med to venninner og fikk fler og fler s det var jo bra, men nr jeg endelig fikk ordentlig kontakt med en s fikk vi all trbbelen som skjedde p den skolen. Da mener jeg av hervrk, jeg fikk alltid skylden. De andre la merke til det og noen begynte trekke seg unna meg.. Jeg var veldig drlig til lese p barneksolen ogs, s jeg mtte begynne p lesekurs sammen med to andre fra klassen min. Vi ble sett rart p siden vi var annerledes. Jeg fikk alltid de rare blikkene, men etterhvert gikk det over. HELDIGVIS, hvis ikke vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Jeg grt meg selv til svn noen ganger ogs eller egentlig ganske ofte. Vi flyttet mye rundt i Rlingen, men det gjorde meg faktisk ingenting. Nr jeg gikk til og fra skolen var jeg alltid redd for at en gutt skulle komme dytte til meg, noe som skjedde nesten hver dag, jeg sa i fra til lreren min og tilkalte til mte med meg, eleven som dyttet og lrere, men det ble bare verre, ingen ville g med meg lenger fordi de andre var redd for at det skulle skje med de ogs.

Jeg gruet meg helt sinnsykt til ungdomsskolen, men gledet meg litt for da ble jeg kanskje kvitt alt med alle andre. Jeg begynte jo p ungdomsskolen med noen f fra skolen, noe jeg ble litt glad for. Det tok litt tid fr jeg pnet meg for klassen jeg begynte i og p grunn av de folkene som jeg startet i klassen med er jeg den jeg er i dag. Jeg fikk god kontakt med alle sammen p trinnet og etterhvert som noen startet rykter om meg s begynte de som var eldre enn meg kalle meg stygge ting, hver dag uansett hvor jeg var. De har ogs lurt meg med si at de liker meg, men bare har tullet med meg. Noe som gjr det vanskelig for meg stole p folk, jeg er redd for falle for gutter. De fant ogs ut av min strste hemmelighet, nr de kom til meg spurte om det.. da knakk jeg helt sammen, jeg grt og grt og grt, jeg ble bort fra mange timer fra skolen og var helt borte og i min egen verden. Dette var i 8.klasse, men i 9ende klasse da begynte det roe seg litt, trodde jeg. Jeg tenkte mye p det som skjedde p barneskolen.. Jeg gruet meg til g til og fra skolen, jeg var redd for g alene, men det gjorde ingenting for jeg hadde alltid noen g med som regel.

Jeg gikk alene en dag og da kom noen gutter som var ret eldre enn meg. Det var vinter og jeg ble lpt ned bakfra, dyttet i snen og sparket sn p og fikk masse sn i ansiktet gnidd rundt i ansiktet. Dette skjedde ogs av og til nr jeg gikk med andre, jeg var s flau over det at jeg ville helst g alene en stund. De gjorde det ogs p skolen, dynket meg i sn, slang dritt til meg i gangene, lugget og dultet borti meg. Dette hevet jeg meg bare over, jeg sluttet og bry meg og gledet meg bare til det var over. Til de skulle slutte p Marikollen ungdomsskole!







Alt dette har bare gjort meg sterk!

-Jeg forkortet det veldig, hvis ikke hadde det vel blitt en hel bok

5 kommentarer

Marianne Emilie V. Hansen

23.10.2012 kl.23:55

Uff vennen, dette var sykt lese! Du er en s god og herlig person at jeg aldri kunne tenkt meg at noe snt ville skjedd deg.

I lpet av tiden vi har hatt til bli kjent har jeg blitt veldig glad i deg, husk det<3

PS! De hadde sikkert sm tissetasser s de ville gjre at andre flte seg liten ogs!! Kukoster assa...

ida

24.10.2012 kl.14:42

bra skrevet! fikk gsehud nr jeg leste det!

jeg synes du er en utrolig st og herlig jente og har veldig lyst til bli bedre kjent med deg! <3

Prinsesse Siri

24.10.2012 kl.15:09

vet du hva?

det der hadde jeg aldri trodd! du er en sykt herlig person som fortjener det beste! Skjnner ikke hva som er mulig og misslike med deg, du er jo s god!

Jeg er utrolig glad jeg mtte deg, og det mener jeg virkelig! du vet du kan prate med meg uansett hva det er vennen, jeg er her for deg om det skjer noe!

DE ER IKKE VERDT NOE!!

Glad i deg snuppa <3

Pernille

24.10.2012 kl.17:21

Leste hele teksten/historien din flere ganger, like trist hver gang. Skjnner ikke at folk engang gidder vre snn mot andre personer, mobbing er no dritt! Jeg ville ha stttet deg hvis det hadde skjedd noe <3 glaid

juliebj

24.10.2012 kl.23:25

Madelen <3 Du er utrolig sterk !

Skriv en ny kommentar

hits