Min historie/ VOLDTEKT

Jeg har virkelig ikke ord for synd det er i denne jenta, det er helt forferdelig det som har skjedd med henne. Du m virkelig lese alt for forst hva jeg mener. Jeg fikk lov til dele dette videre og det er for vise at vi jenter m vre forsiktig! Historien er helt (unnskyld meg) jvlig!

Dette er en hendelse som skjedde i November i 2012. Og det er s mange som har missforsttt, men her har dere det:
''Han vil bare snakke med meg og ta en ryk, men jeg mtte komme alene''
, det var setningen som kom ut til venninna mi rett fr jeg satte meg p bussen, og ante fred og ingen fare om hva som egentlig skulle skje. Hvordan kunne jeg vre s kort tenkt? (Det blir nok ett lenger innlegg enn vanlig, og du velger selv om du vil lese det eller ikke- men ALT som blir skrevet her er sant!)
Jeg satt p bussen til Sandefjord, bussturen skulle ta ca. 45 minutter, nr jeg satt der fikk jeg en klump i magen og en flelse av at noe skulle skje, men om det va positivt eller negativt- visste jeg ikke, men det viste seg vre noe av det vanskeligste som noen gang har skjedd meg!Jeg kom fram, det regnet utrolig mye, og det var akkurat som om det fulgte en dyster sky over meg hele veien. Jeg gikk av bussen, og gikk til det stedet jeg skulle mte han, og hadde ingen anelse om at vi skulle hjem til han, men det var der vi endte opp. Han var alene hjemme, og viste seg rommet sitt. Han ba meg legge meg ned p senga, jeg selv syntes det var en bedre ide og bare sette meg litt p kanten av senga.Lyset i taket funket ikke, iflge han (noe som det gjorde, fordi han skrudde det p senere). Han begynte snakke litt med meg om hverdagslie ting men det gikk ganske fort over til sex relaterte ting. Jeg sa til han klart og tydelig fr jeg dro og nr jeg var der ''JEG KOMMER IKKE TIL HA SEX MED DEG!'', jeg gjentok det flere ganger og med ganske tydelig og sterk stemme.

Jeg satt der, men plutselig la han seg over meg slik at jeg og datt bakover i senga, han begynte kl p meg, han begynte fingre meg, og kysse meg. Jeg prvde alt jeg hadde snu/vri meg unna, jeg prvde dytte han vekk! Men han er stor, veier sikkert over dobbelt s mye som meg, hva skulle lille meg gjre? Han tok rundt overarmen min og sa ''KLE AV DEG!'', jeg trodde det var en drlig kdd eller noe, men han var serris. Samtidig som han klemte sa han ''DET HER HAR JEG VENTA P I ETT HALVT R!''. Jeg gjorde det klart for han at jeg ikke kom til kle av meg, da klemte han enda hardere. Mens han klemte med den ene hnda, begynte han kle av meg med den andre, mens jeg prvde dytte vekk hnda hans, men n ble kroppen min stiv/lamma. Jeg klarte ikke vrikke p en finger engang, tankene strmmet gjennom hodet mitt ''KOM DEG VEKK, CHARLEN!''. Jeg klarte ingenting, tilslutt forgrep han seg p meg, og jeg var hjelpesls, alt ble lamma og alt ble rart! Jeg var ikke meg selv, jeg husker jeg hadde s lyst til begynne grte men klarte ikke, jeg var i en sjokktilstand jeg ikke kan beskrive!Jeg fikk ut ord som ''STOPP/SLUTT''. Men det var jo ikke noe han hrte p, han bare fortsatte. Han gjorde seg ferdig for si det snn, reiste seg opp, og satte p musikk.

Jeg l der nok litt lenger og visste ikke hva jeg skulle gjre n, jeg klarte ikke tenke klart. ''Er det n jeg skal g? Eller nei- kanskje ikke det er s lurt, kanskje han stopper meg! Burde jeg ringe noen? Eller tar han mobilen min ogs?'' Det var tankene som strmmet gjennom hodet mitt nr jeg l der. Plutselig ble det lyst p rommet og en han lser dra opp, han hadde sagt til meg idet jeg kom inn p rommet at lyset funket ikke, var det lettere for han forgripe seg p meg nr det var mrkt, slik at jeg ikke s noe? Det er mange sprsml jeg stiller meg selv. I det jeg hadde tenkt til g, ringer han kompissen sin og skryter av at han har ''pult'' meg, fortere enn jeg visste ordet av det sto kompissen p dra akkurat som han sto utenfor og ventet. I det alle vi tre var inne p rommet lste han ene dren, og begge de to begynte kle av seg selv.. Jeg trodde de tulla, men plutselig sto de der begge halvnakne. (det var som om det var planlagt, at de skulle st der og kle av seg selv samtidig). Blikkene dems sa ''N KOMMER VI OG TAR DEG, ENTEN OM DU VIL ELLER IKKE!''. Jeg fikk ikke ut ett ord, jeg ble enda mer sjokkert n enn den frste voldtekten. Begge kom nrmere, og de la seg p hver sin side av meg i senga. Jeg prvde reise meg opp g, men de lot meg ikke. De begynte kl p meg begge to, kysse meg annen hver gang, holdt igjen ansiktet om jeg prvde vri meg unna. Jeg sa slutt, stopp og det som jeg gjentok altfor mange ganger ista at jeg ikke kom til ha sex med noen av dem, noe som de helt klart ikke respekterte.

Jeg husker de sa ''OM DU IKKE HAR SEX MED OSS, S BANKER VI DEG!''. Rett etter de hadde sagt den setningen ble jeg ordentlig redd, og tenkte hva faen skal jeg gjre, og hva kan jeg egentlig gjre?! De begynte kle av meg, og like raskt som de fikk klrne av, tok jeg de p igjen, til slutt holdt han ene meg mens en andre tok av eg klrne, jeg TROR jeg begynte sparke, for at han ikke skulle f av meg buksa, men er litt vanskelig nr det er 2 gutter som har makt, mot en jente p 45 kg. Jeg hadde jo aldri vrt forberedt p det her, og hadde aldri vrt i samme situasjon, hva skulle jeg gjre? Hodet tenkte saktere og saktere, og til slutt var det som om hele kroppen ga opp. De byttet p ha sex med meg, plutselig tar han ene opp mobilen og blitsen settes p, HAN BEGYNTE FILME! Hva faen? Jeg husker ikke, men tror jeg sa at de m stoppe, alts stoppe filme og la meg g. Jeg var helt lamsltt, ante ikke hva jeg skulle gjre. Det var akkurat som om kroppen min l der, og synet mitt var ovenifra, akkurat som om jeg var ''i taket'' og s p at jeg selv ble voldtatt. De gjorde seg ferdige, og jeg l der fortsatt, helt til jeg hrte ytterdren gikk opp; det var moren og storebroren som kom hjem. De kom innp rommet og jeg satt der og skalv og var fortsatt i sjokk, hva skulle jeg si? Hun spurte om det gikk bra, og hva jeg svarte det husker jeg ikke. Like etter tok jeg med meg tinga og dro hjem. P det stykket til bussen ringte jeg bestevenninna mi og sa at hun mtte mte meg nr jeg kom til buss stasjonen, for det var noe sykt som hadde skjedd. Hun spurte om jeg kunne si det over telefonen, og jeg svarte at jeg visste ikke hva jeg skulle si, jeg husker at stemmen min var annerledes, jeg var ikke rolig. P hele bussturen hjem klarte jeg ikke sitte rolig, jeg satt der og skalv, jeg husker jeg kunne hre mine egne tenner sl mot hverandre.

For vre rlig s er det mange svarte hull, det er mye jeg ikke husker, og jeg legger skylda p meg selv. Tankene dagene etter var hva jeg skulle gjre? Skulle jeg anmelde det, men herregud 8 av 10 slike saker blir henlagt. Dagene etter ble jeg utpressa med filmen de hadde, de sendte meg meldinger om at hvis jeg ikke kom til Sandefjord den og den dagen s ville de vise filmen rundt og legge den ut. Jeg hadde utplassering dagene etter, jeg klarte ikke dra dit .. Mamma mtte p meg i byen og spurte meg ''Hva gjr du her, er du ikke p jobb? Og hvofor ser du s likblek ut?''. Jeg skyldte p at jeg hadde pause, og at jeg s blek ut for at jeg ikke var helt i form. Ryktene gikk og folk kom og spurte meg om dette var sant, jeg fikk ogs hre av folk at videoen hadde blitt vist rundt, jeg fikk sjokk.. Skulle det her bli enda verre enn det allerede var? Den samme dagen var det noen som spurte meg om det, og jeg svarte som om det ikke var noe galt, men jeg ville ikke at noen skulle vite det, jeg ville ikke at det skulle komme ut.



(Bilde ovenfor er fra samtalen, har gjort om navnet hans til anonymt!)Det var vell 2-3 dager etterp, jeg kom ut av bussen med en venninne, der ser jeg pappa str. N skjnte jeg at han hadde ftt greie p dette her, noe jeg egentlig er glad for, jeg turte absolutt ikke si det selv. Han tok meg med i bilen og spurte hva som hadde skjedd, mens han kjrte hjem. Jeg fortalte sannheten og spurte hvem han hadde ftt vite det her av, og det var broren min, s er glad for at han hadde sagt det. En halv time etter at jeg hadde kommet hjem sto politiet p dra, saken var anmeldt, noe som jeg ogs visste, men trodde ikke at de skulle st p dra s fort. De satt der og spurte meg om ting i sikkert en og en halv time, fr de sendte meg ned p legevakta. Vi dro til legevakten i halv tte tiden (p kvelden), og jeg var ikke hjemme igjen fr klokka var tolv. Der tok de masse prver av meg, snakka med meg og snne ting. Jeg fikk ogs vite nr jeg om hjem at politet hadde sendt EGEN politibil opp til meg i halv elleve tiden for bare hente buksa som jeg hadde hatt p meg, og tatt den med. Jeg fikk fri dagene etter og legeerklring for dagene jeg hadde vrt borte. Jeg var fortsatt livredd, jeg visste at politiet hadde vrt ute og leita og snakka med de to guttene samme kvelden, skulle de komme etter meg n? Kom de til komme prve f tak i meg? Jeg klarte nesten ikke g ute alene, alle bilene som kom tenkte jeg at de satt i for lete etter meg. Jeg var redd nr jeg satt p bussen, jeg s syner av dem i vinduet, bde p bussen, i bilen, p skolen og hjemme. Jeg kunne vkne opp midt p natten, og det fltes ut som jeg ''gjenopplevde'' det som skjedde, det var mange netter jeg l der og grt, de hadde delagt meg fullstendig! Jeg klarte ikke sitte i timen, selvom det kanskje hadde vrt det tryggeste stedet jeg hadde vrt, men jeg klarte ikke. Om jeg lukta lukter som likna p de samme som nr jeg l der s ble jeg kvalm, jeg ble drlig. Jeg slet med sove om natten, jeg slutta tilogmed p skolen pga det som skjedde. Jeg hadde heldigvis mange som sttta meg, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg gr fortsatt rundt med selvforvars spray p meg, jeg er fortsatt litt nervs for mte p dem.

Det ble spredt ut rykter, her er ett som ble spredt ut: Charlen dro til Sandefjord for knulle de 2 guttene for en rykpakke, det at hu sier at det er voldtekt og at det er anmeldt er bare for oppmerksomhet. Det er jo som si at jeg selger meg selv for en rykpakke. Jeg ble sur nr jeg fikk hre det der, og jeg vil ikke nevne den personen som la ut det ryktet, men den personen vet veldig godt selv.
Til dere der ute som har vrt eller uheldigvis kommer i samme situasjon i form av voldtekt: (om det skjer): ANMELDT DET! Det er ikke greit, det er ikke lov, prv kom deg bort, og gjr alt du kan i din makt for at det ikke skjer. Det er veldig mange voldtekts offre som klandrer seg selv, og det gjorde jeg og. Men det er absolutt ikke din feil i det hele tatt!
Den dag i dag s har jeg det bedre, jeg har ikke kommet meg helt over det, og jeg tenker fortsatt p det. I skrivende stund har jeg en stor klump i bde hals og mage, for jeg tenker tilbake p det som skjedde, og jeg er fortsatt nervs for mte p personene som gjorde det.
TIPS: Om du en dag skal mte noen som du ikke stoler helt p, og du har en drlig flelse, tenk deg godt om fr du drar! Og om du drar ta med deg en du stoler p, s du slipper st der alene!
Og det er aldri din feil, det er den andre parten sin feil som ikke har respektert at du bla har sagt nei, og ikke vil! HUSK DET.

DET ER ENDEL SOM HAR SPURT OM DELE INNLEGGET P BLOGGEN/FACEBOOK PROFILEN SIN, DET GR HELT FINT AT DERE GJR DET :)

8 kommentarer

Behind the world

24.11.2013 kl.11:47

S utrolig sterk du er som er villig til dele dette med hele verden! St p!

maded

24.11.2013 kl.14:02

Behind the world: hadde du faktisk lest innlegget s hadde du skjnt at dette ikke var meg.

Christina

24.11.2013 kl.14:04

Herregud... Helt forferdelig..

Celina Jonathan

24.11.2013 kl.14:26

Fy faen..

Thea Espedal

24.11.2013 kl.18:48

Du er sterk! Nytt innlegg p bloggen forresten, ta en titt? Ha en fin sndag videre <3

Sara Karlengen

24.11.2013 kl.20:02

Veldig sterk historie! :/ Skikkelig skremmnde at slikt faktisk skjer! Hun er veldig tff som tr dele dette med andre.

maded

26.11.2013 kl.21:49

Sara Karlengen: jaa, hun er veldig sterk !

maded

26.11.2013 kl.21:49

Thea Espedal: Dette er ikke meg ;)

Skriv en ny kommentar

hits