Min historie/ VOLDTEKT

Jeg har virkelig ikke ord for synd det er i denne jenta, det er helt forferdelig det som har skjedd med henne. Du må virkelig lese alt for å forstå hva jeg mener. Jeg fikk lov til å dele dette videre og det er for å vise at vi jenter må være forsiktig! Historien er helt (unnskyld meg) jævlig!

 

Dette er en hendelse som skjedde i November i 2012. Og det er så mange som har missforstått, men her har dere det:
''Han vil bare snakke med meg og ta en røyk, men jeg måtte komme alene''
, det var  setningen som kom ut til venninna mi rett før jeg satte meg på bussen, og ante fred og ingen fare om hva som egentlig skulle skje. Hvordan kunne jeg være så kort tenkt? (Det blir nok ett lenger innlegg enn vanlig, og du velger selv om du vil lese det eller ikke- men ALT som blir skrevet her er sant!)
Jeg satt på bussen til Sandefjord, bussturen skulle ta ca. 45 minutter, når jeg satt der fikk jeg en klump i magen og en følelse av at noe skulle skje, men om det va positivt eller negativt- visste jeg ikke, men det viste seg å være noe av det vanskeligste som noen gang har skjedd meg!  Jeg kom fram, det regnet utrolig mye, og det var akkurat som om det fulgte en dyster sky over meg hele veien. Jeg gikk av bussen, og gikk til det stedet jeg skulle møte han, og hadde ingen anelse om at vi skulle hjem til han, men det var der vi endte opp. Han var alene hjemme, og viste seg rommet sitt. Han ba meg legge meg ned på senga, jeg selv syntes det var en bedre ide og bare sette meg litt på kanten av senga.Lyset i taket funket ikke, ifølge han (noe som det gjorde, fordi han skrudde det på senere). Han begynte å snakke litt med meg om hverdagslie ting men det gikk ganske fort over til sex relaterte ting. Jeg sa til han klart og tydelig før jeg dro og når jeg var der ''JEG KOMMER IKKE TIL Å HA SEX MED DEG!'', jeg gjentok det flere ganger og med ganske tydelig og sterk stemme.

Jeg satt der, men plutselig la han seg over meg slik at jeg ogå datt bakover i senga, han begynte å klå på meg, han begynte å fingre meg, og kysse meg. Jeg prøvde alt jeg hadde å snu/vri meg unna, jeg prøvde å dytte han vekk! Men han er stor, veier sikkert over dobbelt så mye som meg, hva skulle lille meg gjøre? Han tok rundt overarmen min og sa ''KLE AV DEG!'', jeg trodde det var en dårlig kødd eller noe, men han var serriøs. Samtidig som han klemte sa han ''DET HER HAR JEG VENTA PÅ I ETT HALVT ÅR!''. Jeg gjorde det klart for han at jeg ikke kom til å kle av meg, da klemte han enda hardere. Mens han klemte med den ene hånda, begynte han å kle av meg med den andre, mens jeg prøvde å dytte vekk hånda hans, men nå ble kroppen min stiv/lamma. Jeg klarte ikke å vrikke på en finger engang, tankene strømmet gjennom hodet mitt ''KOM DEG VEKK, CHARLEN!''. Jeg klarte ingenting, tilslutt forgrep han seg på meg, og jeg var hjelpesløs, alt ble lamma og alt ble rart! Jeg var ikke meg selv, jeg husker jeg hadde så lyst til å begynne å gråte men klarte ikke, jeg var i en sjokktilstand jeg ikke kan beskrive!  Jeg fikk ut ord som ''STOPP/SLUTT''. Men det var jo ikke noe han hørte på, han bare fortsatte. Han gjorde seg ferdig for å si det sånn, reiste seg opp, og satte på musikk.

Jeg lå der nok litt lenger og visste ikke hva jeg skulle gjøre nå, jeg klarte ikke å tenke klart. ''Er det nå jeg skal gå? Eller nei- kanskje ikke det er så lurt, kanskje han stopper meg! Burde jeg ringe noen? Eller tar han mobilen min også?'' Det var tankene som strømmet gjennom hodet mitt når jeg lå der. Plutselig ble det lyst på rommet og en han låser døra opp, han hadde sagt til meg idet jeg kom inn på rommet at lyset funket ikke, var det lettere for han å forgripe seg på meg når det var mørkt, slik at jeg ikke så noe? Det er mange spørsmål jeg stiller meg selv. I det jeg hadde tenkt til å gå, ringer han kompissen sin og skryter av at han har ''pult'' meg, fortere enn jeg visste ordet av det sto kompissen på døra akkurat som han sto utenfor og ventet. I det alle vi tre var inne på rommet låste han ene døren, og begge de to begynte å kle av seg selv.. Jeg trodde de tulla, men plutselig sto de der begge halvnakne. (det var som om det var planlagt, at de skulle stå der og kle av seg selv samtidig). Blikkene dems sa ''NÅ KOMMER VI OG TAR DEG, ENTEN OM DU VIL ELLER IKKE!''. Jeg fikk ikke ut ett ord, jeg ble enda mer sjokkert nå enn den første voldtekten. Begge kom nærmere, og de la seg på hver sin side av meg i senga. Jeg prøvde å reise meg opp å gå, men de lot meg ikke. De begynte å klå på meg begge to, kysse meg annen hver gang, holdt igjen ansiktet om jeg prøvde å vri meg unna. Jeg sa slutt, stopp og det som jeg gjentok altfor mange ganger ista at jeg ikke kom til å ha sex med noen av dem, noe som de helt klart ikke respekterte.

Jeg husker de sa ''OM DU IKKE HAR SEX MED OSS, SÅ BANKER VI DEG!''. Rett etter de hadde sagt den setningen ble jeg ordentlig redd, og tenkte hva faen skal jeg gjøre, og hva kan jeg egentlig gjøre?! De begynte å kle av meg, og like raskt som de fikk klærne av, tok jeg de på igjen, til slutt holdt han ene meg mens en andre tok av eg klærne, jeg TROR jeg begynte å sparke, for at han ikke skulle få av meg buksa, men er litt vanskelig når det er 2 gutter som har makt, mot en jente på 45 kg. Jeg hadde jo aldri vært forberedt på det her, og hadde aldri vært i samme situasjon, hva skulle jeg gjøre? Hodet tenkte saktere og saktere, og til slutt var det som om hele kroppen ga opp. De byttet på å ha sex med meg, plutselig tar han ene opp mobilen og blitsen settes på, HAN BEGYNTE Å FILME! Hva faen? Jeg husker ikke, men tror jeg sa at de må stoppe, altså stoppe å filme og la meg gå. Jeg var helt lamslått, ante ikke hva jeg skulle gjøre. Det var akkurat som om kroppen min lå der, og synet mitt var ovenifra, akkurat som om jeg var ''i taket'' og så på at jeg selv ble voldtatt. De gjorde seg ferdige, og jeg lå der fortsatt, helt til jeg hørte ytterdøren gikk opp; det var moren og storebroren som kom hjem. De kom innpå rommet og jeg satt der og skalv og var fortsatt i sjokk, hva skulle jeg si? Hun spurte om det gikk bra, og hva jeg svarte det husker jeg ikke. Like etter tok jeg med meg tinga og dro hjem. På det stykket til bussen ringte jeg bestevenninna mi og sa at hun måtte møte meg når jeg kom til buss stasjonen, for det var noe sykt som hadde skjedd. Hun spurte om jeg kunne si det over telefonen, og jeg svarte at jeg visste ikke hva jeg skulle si, jeg husker at stemmen min var annerledes, jeg var ikke rolig. På hele bussturen hjem klarte jeg ikke å sitte rolig, jeg satt der og skalv, jeg husker jeg kunne høre mine egne tenner slå mot hverandre. 

 For å være ærlig så er det mange svarte hull, det er mye jeg ikke husker, og jeg legger skylda på meg selv. Tankene dagene etter var hva jeg skulle gjøre? Skulle jeg anmelde det, men herregud 8 av 10 slike saker blir henlagt.  Dagene etter ble jeg utpressa med filmen de hadde, de sendte meg meldinger om at hvis jeg ikke kom til Sandefjord den og den dagen så ville de vise filmen rundt og legge den ut. Jeg hadde utplassering dagene etter, jeg klarte ikke å dra dit .. Mamma møtte på meg i byen og spurte meg ''Hva gjør du her, er du ikke på jobb? Og hvofor ser du så likblek ut?''. Jeg skyldte på at jeg hadde pause, og at jeg så blek ut for at jeg ikke var helt i form. Ryktene gikk og folk kom og spurte meg om dette var sant, jeg fikk også høre av folk at videoen hadde blitt vist rundt, jeg fikk sjokk.. Skulle det her bli enda verre enn det allerede var? Den samme dagen var det noen som spurte meg om det, og jeg svarte som om det ikke var noe galt, men jeg ville ikke at noen skulle vite det, jeg ville ikke at det skulle komme ut.



(Bilde ovenfor er fra samtalen, har gjort om navnet hans til anonymt!)Det var vell 2-3 dager etterpå, jeg kom ut av bussen med en venninne, der ser jeg pappa står. Nå skjønte jeg at han hadde fått greie på dette her, noe jeg egentlig er glad for, jeg turte absolutt ikke å si det selv. Han tok meg med i bilen og spurte hva som hadde skjedd, mens han kjørte hjem. Jeg fortalte sannheten og spurte hvem han hadde fått vite det her av, og det var broren min, så er glad for at han hadde sagt det. En halv time etter at jeg hadde kommet hjem sto politiet på døra, saken var anmeldt, noe som jeg også visste, men trodde ikke at de skulle stå på døra så fort. De satt der og spurte meg om ting i sikkert en og en halv time, før de sendte meg ned på legevakta. Vi dro til legevakten i halv åtte tiden (på kvelden), og jeg var ikke hjemme igjen før klokka var tolv. Der tok de masse prøver av meg, snakka med meg og sånne ting. Jeg fikk også vite når jeg om hjem at politet hadde sendt EGEN politibil opp til meg i halv elleve tiden for bare å hente buksa som jeg hadde hatt på meg, og tatt den med. Jeg fikk fri dagene etter og legeerklæring for dagene jeg hadde vært borte. Jeg var fortsatt livredd, jeg visste at politiet hadde vært ute og leita og snakka med de to guttene samme kvelden, skulle de komme etter meg nå? Kom de til å komme å prøve å få tak i meg? Jeg klarte nesten ikke å gå ute alene, alle bilene som kom tenkte jeg at de satt i for å lete etter meg. Jeg var redd når jeg satt på bussen, jeg så syner av dem i vinduet, både på bussen, i bilen, på skolen og hjemme. Jeg kunne våkne opp midt på natten, og det føltes ut som jeg ''gjenopplevde'' det som skjedde, det var mange netter jeg lå der og gråt, de hadde ødelagt meg fullstendig! Jeg klarte ikke å sitte i timen, selvom det kanskje hadde vært det tryggeste stedet jeg hadde vært, men jeg klarte ikke. Om jeg lukta lukter som likna på de samme som når jeg lå der så ble jeg kvalm, jeg ble dårlig. Jeg slet med å sove om natten, jeg slutta tilogmed på skolen pga det som skjedde. Jeg hadde heldigvis mange som støtta meg, og det er jeg evig takknemlig for. Jeg går fortsatt rundt med selvforvars spray på meg, jeg er fortsatt litt nervøs for å møte på dem.  

Det ble spredt ut rykter, her er ett som ble spredt ut: Charlen dro til Sandefjord for å knulle de 2 guttene for en røykpakke, det at hu sier at det er voldtekt og at det er anmeldt er bare for oppmerksomhet. Det er jo som å si at jeg selger meg selv for en røykpakke. Jeg ble sur når jeg fikk høre det der, og jeg vil ikke nevne den personen som la ut det ryktet, men den personen vet veldig godt selv.
Til dere der ute som har vært eller uheldigvis kommer i samme situasjon i form av voldtekt: (om det skjer): ANMELDT DET! Det er ikke greit, det er ikke lov, prøv å kom deg bort, og gjør alt du kan i din makt for at det ikke skjer. Det er veldig mange voldtekts offre som klandrer seg selv, og det gjorde jeg og. Men det er absolutt ikke din feil i det hele tatt!
Den dag i dag så har jeg det bedre, jeg har ikke kommet meg helt over det, og jeg tenker fortsatt på det. I skrivende stund har jeg en stor klump i både hals og mage, for jeg tenker tilbake på det som skjedde, og jeg er fortsatt nervøs for å møte på personene som gjorde det.  
TIPS: Om du en dag skal møte noen som du ikke stoler helt på, og du har en dårlig følelse, tenk deg godt om før du drar! Og om du drar ta med deg en du stoler på, så du slipper å stå der alene! 
Og det er aldri din feil, det er den andre parten sin feil som ikke har respektert at du bla har sagt nei, og ikke vil! HUSK DET.

DET ER ENDEL SOM HAR SPURT OM Å DELE INNLEGGET PÅ BLOGGEN/FACEBOOK PROFILEN SIN, DET GÅR HELT FINT AT DERE GJØR DET :)

8 kommentarer

Behind the world

24.11.2013 kl.11:47

Så utrolig sterk du er som er villig til å dele dette med hele verden! Stå på!

maded

24.11.2013 kl.14:02

Behind the world: hadde du faktisk lest innlegget så hadde du skjønt at dette ikke var meg.

Christina

24.11.2013 kl.14:04

Herregud... Helt forferdelig..

Celina Jonathan

24.11.2013 kl.14:26

Fy faen..

Thea Espedal

24.11.2013 kl.18:48

Du er sterk! Nytt innlegg på bloggen forresten, ta en titt? Ha en fin søndag videre <3

Sara Karlengen

24.11.2013 kl.20:02

Veldig sterk historie! :/ Skikkelig skremmnde at slikt faktisk skjer! Hun er veldig tøff som tør å dele dette med andre.

maded

26.11.2013 kl.21:49

Sara Karlengen: jaa, hun er veldig sterk !

maded

26.11.2013 kl.21:49

Thea Espedal: Dette er ikke meg ;)

Skriv en ny kommentar

hits